En dronetest på Tamneset er starten på neste kapittel i etablering av en testarena for ubemannet luftfart.En milepæl for Green Flyway, sier prosjektleder Torleik Svelle.

Last ned pdf: 1.pdf, 2.pdf

Mens vinden herjer uhemmet, sendes en drone opp fra en dock – en slags hangar for droner – og seiler opp i luftrommet, tilsynelatende helt upåvirket av de kraftige vindforholdene. På Tamneset ved Aursunden, midt i en nyetablert testarena for ubemannet luftfart, har droneoperatører, ansatte i Rørosregionen Næringshage og politikere samlet seg for å overvære en demonstrasjon av droner. Rundt omkring i området, som strekker seg over et stort areal rundt Aursunden, er det satt ut antenner som oppdager, sporer og identifiserer droner. Dette er en del av infrastrukturen som gjør det mulig å teste drone- og elfly-trafikk i området, uten at denne testingen kommer i konflik med annen lufttrrafikk eller redningshelikoptere. På demonstrasjonen fikk prosjektledelsen besøk fra sentrale politikere fra alle tre forvaltningsnivåer, som er en viktig del av forankringen av prosjektet. Ordfører i Røros kommune, Sadmira Buljubasic (Ap), næringskoordinator Anne Kristin Vie, Guri Heggem (Sp) fra fylkestinget i Trøndelag og Ola Herman Sveian, vararepresentant for Senterpartiet på Stortinget, hadde tatt med seg både entusiasme og mobilkameraer for å få med seg hendelsen. Røros er unikt Når arenaen er operativ, vil den gi forskningsmiljøer og beredskapsaktører muligheten til å trene på operasjoner i realistiske omgivelser. Også redningstjenester og teknologiaktører vil kunne utvikle framtidige redningsoperasjoner der. Prosjektleder Torleik Svelle fra Rørosregionen Næringshage peker på Røros’ arktiske klima, tilgjengelige lufthavn, åpne luftrom og grenseposisjon som et perfekt utgangspunkt for å teste operasjoner i kalde og krevende forhold. – Røros er helt unikt som en testarena, for hvis du skal teste droner eller elfly, trenger du arktiske forhold, og her er det knusktørt og beinkaldt to tredjedeler av året. Det er et perfekt område for det er veldig driftssikkert, stabilt og har en god beliggenhet med grensekrysning til Sverige, mye plass og et ganske åpent luftrom, påpeker Svelle. Internasjonale ambisjoner Green Flyway er et initiativ som har mål om å lede an utviklingen av elektrifisert luftfart. Prosjektet er eid av Rørosregionen Næringshage og Östersund kommune og er del av et EUstøttet, interregionalt prosjekt. Siden 2019 har prosjektet bygd opp en av Europas mest avanserte testkorridorer for ubemannet luftfart mellom Norge og Sverige, med planer om grensekryssende operasjoner, infrastruktur og samarbeid mellom industri, forskning og myndigheter. Målet med den pågående andre fasen i prosjektet – Green Flyway 2.0 – er å bli en sertifisert testarena for såkalt USpace og å utvikle en pilotregion for utslippsfri luftfart i Norden. Planen omfatter også en testkorridor som knytter sammen Ørlandet, Værnes, Røros, Sveg og Östersund og videre mot Finland på sikt. Ambisjonen er at Trøndelag og Røros skal bli en ledende region i Europa for utvikling av el‑ og hydrogenbasert luftfart. Beredskap og samfunnsnytte En viktig del av satsingen er anvendelser for beredskap: droner som første responder i redningsoperasjoner, støtte til redningshelikopter, transport av medisiner, monitoring ved naturhendelser og utvikling av regelverk og samhandlingsløsninger for nødetater. I mars 2025, behandlet Stortinget Dronemeldinga, hvor Stortinget ba regjeringen sikre testarenaer for droneflyging utenfor pilotens synsvidde. I Nasjonal transportplan 20252036 er det også vedtatt at Norge skal bli en komplett testarena for utvikling av nullutslippsluftfart. Vil ta en ledende rolle Green Flyway ønsker videre å koordinere norske testarenaer og tilby en norsk «pakke» med ulike klimatiske testforhold i samarbeid med andre flyplasser som Bodø, Andøya, Bergen og Stavanger. Siden regjeringen har vedtatt at Norge skal være en testarena elfly, ønsker Green Flyway å utnytte mulighetsrommet og satse på å ta en slik overordnet, koordinerende rolle for norske tilbydere av lignende testarenaer. Regionen er spesielt attraktiv i denne sammenhengen, med et arktisk klima og tilgjengelig lufthavn, forklarer prosjektleder i Rørosregionen Næringshage, Torleik Svelle. – Vi vil prøve å ta på oss en lederrolle og ta initiativ for å koordinere alle testflyplasser for elfly i Norge, sånn at vi kan tilby pakkeløsninger. Vi nærmer oss nå slutten på fase 2, dette vil bli en del av det neste, fase 3. Svelle forklarer at testarenaene har ulike styrker; Bodø gir et vått og kaldt klima, Stavanger har et vått og varmt klima mens på Røros har arktiske klimatilstander. – Det vil bli et behov for koordinering mellom disse, og det er vi villig til å gjøre i neste fase av projektet, sier Svelle. Kommersielle muligheter Erik Strickert og Lars Axel Nygård i prosjektledelsen sier de er i dialog med europeiske private og offentlige aktører som vurderer bruk av testarenaen. Prosjektet ser et vindu mot kommersiell drift av el- og hydrogenfly innen utgangen av tiåret, og mener regioner som etablerer testarenaer nå kan ta ledende roller i industrien. Ventede næringseffekter nevnes blant annet innen sjømateksport, nye pakkeløsninger for grønn turisme og andre regionale eksportnæringer. 110-sentralen, søk og redning Sverre Hogstad jobber i 110-sentralen i Midt-Norge, som også er involvert i prosjektet. Sentralen tilbyr dronetjeneste til alle brann- og redningstjenester i Trøndelag. Dette brukes blant annet i søk- og redningsarbeid og for å få oversikt i ulike situasjoner. – 110-sentralen vil komme og plassere hangarer med utstasjonerte droner, så hvis det skjer en hendelse, kan vi sende en drone for å få oversikt, sier Hogstad og forklarer at selve dronepiloten kan sitte enten på sentralen eller hjemme og styre dronene derfra. Hogstad mener det vil være svært nyttig i en rekke ulike situasjoner. – Vi har hatt dronetjeneste for alle kommuner i Trøndelag i seks år. Selv om vi kjører med blålys, tar det oss fort et par timer å komme fra Trondheim til Røros, men med hangarløsningen, så kan vi faktisk sende droner før brann og redningstjenesten har rukket å komme seg på brannstasjonen på Røros, forklarer han. Dronen vil da kunne sende bilder og informasjon til det lokale brannvesenet, til politi og hovedredningssentralen. Styrker lufthavna og regionen Før demonstrasjonen fikk følget en omvisning i tårnet på Røros lufthavn av lufthavnsjef Gudbrand Rognes. Rognes tror at etablering av testarenaen potensielt kan ha mye å si for flyplassen. – For å styrke flyplassen, flyruta og verdiskapingen lokalt og i regionen, så trenger vi å være mer synlige på flere områder, om det er droner, elfly, konvensjonelle fly eller i andre sammenhenger, forklarer Rognes. Lufthavnsjefen ser på initiativet i en større, historisk sammenheng. – I 1957 da flyplassen åpnet, var det skikkelig high-tech å ta rutefly og det fantes ikke mange flyplasser i Norge. Man så at en flyplass kunne skape muligheter for lokalsamfunnet og regionen. Det var nytenkning, og det som gjøres i Green Flyway nå, er egentlig akkurat det samme. Rognes oppsummerer med å si at Rørosregionen Næringshage og de andre involverte aktørene bærer arven etter ordfører Ole Kverneng og andre idealister som jobbet med å etablere flyplassen på 50-tallet. – Nå bærer dere på en måte arven etter ordfører Ole Kverneng og andre idealister som jobbet hardt på 1960-tallet. " Røros er helt testunikt som en arena, for hvis du skal teste droner eller elfly, trenger du arktiske forhold, og her er det knusktørt og beinkaldt to tredjedeler av året. TORLEIK SVELLE Prosjektleder